Systematisk kvalitetsarbeid i Noroff Høyskole

Kvalitetssystemet for Noroff University College (høyskolen) tar utgangspunkt i Universitets- og høyskolelovens § 1-6, og Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 2-1 (1).

UH-lovens §1-6.Kvalitetssikring
Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningen.

Studiekvalitetsforskriften § 2-1.Krav til systematisk kvalitetsarbeid
(1) Universiteter og høyskoler skal ivareta ansvaret for kvaliteten i utdanningen gjennom systematisk kvalitetsarbeid som sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. Videre skal institusjonene legge til rette for løpende utvikling av utdanningskvaliteten, kunne avdekke sviktende kvalitet i studietilbudene og sikre tilfredsstillende dokumentasjon av kvalitetsarbeidet. Institusjonene skal kvalitetssikre alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avsluttet utdanning.

Kvalitetsarbeidet er forankret i høyskolestyret og skal legge til rette for formålstjenlig og systematisk kvalitetsarbeid. Høyskolen skal systematisk øke utdanningskvaliteten gjennom kontroll av kvalitetsindikatorer, videreutvikling av kvalitetsinitiativer, avdekking av sviktende kvalitet, organiseringen av arbeid, praktisk ledelse og sikring av helhetlig dokumentasjon. Kvaliteten rapporteres årlig i høyskolens kvalitetsrapport gjennom kvalitetsindikatorer fordelt på 8 nøkkelkategorier:

  1. Studentrekrutterings- og studiestartkvalitet
  2. Ramme-, ressurs- og læringsmiljøkvalitet
  3. Studieprogramkvalitet
  4. Undervisningskvalitet
  5. Læringsutbyttekvalitet
  6. Forskningskvalitet
  7. Relevanskvalitet
  8. Styringskvalitet

Kvalitetsarbeidet har utgangspunkt i høyskolens interne System for kvalitetssikring av utdanning, som gir en overordnet framstilling av kvalitetssystemet. Systembeskrivelsen omfatter kjerneprosessene i kvalitetssystemet og viser hvordan kvalitetssystemet er bygd opp slik at det studienære kvalitetsarbeidet skjer i de faglige enhetene og studieprogrammene, i tillegg til ansvars- og oppgavefordeling ved institusjonen. Det systematiske kvalitetsarbeidet skal dekke alle forhold som har betydning for utdanningskvaliteten helt fra informasjon og kommunikasjon med potensielle søkere og frem til avsluttet eller endt utdanning. Dette omfatter bl.a.

  • Strategisk evaluering av høyskolens drift, samsvar med overordnede myndighetskrav og institusjonens fremtidsutsikter.
  • Kontinuerlig arbeid med studieporteføljen, herunder akkreditering av nye utdanninger og videreutvikling av eksisterende utdanninger gjennom årlige og periodiske evalueringer.
  • Evaluering av faglig kvalitet.
  • Evaluering av arbeids- og læringsmiljøet.
  • Systematisk innhenting av data og statistikk.

Systematisk kvalitetsarbeid i Noroff Høyskole

Illustrasjon av kvalitetssystemet som vise informasjonsgrunnlaget og det akademiske fundamentet nederst, støttestrukturer og studentmedvirkning på sidene, og administrative ledd med ledelse opp til høyskolestyret.


Roller og ansvar

Høyskolestyret har det overordnede ansvaret for strategisk retning og utdanningskvaliteten ved høyskolen. Dette innebærer vedtak av overordnede føringer, porteføljestyring, behandling av aktuelle saker og innhenting av relevant informasjon om drift studenter og personell.

Høyskolestyret godkjenner høyskolens kvalitetsrapport som årlig (februar) blir fremlagt av rektor. Informasjonen og tiltakene fra kvalitetsrapporten er et beslutningsgrunnlag for neste års planer og føringer ved høyskolen.

Rektor har det overordnede ansvaret for å sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten i høyskolen gjennom et tilfredsstillende kvalitetssystem. Rektor rapporterer direkte til styret og skal ta initiativ til å ta opp aktuelle saker, forslag til kvalitetsforbedringer, utvikling av studieporteføljen og presenterer høyskolens kvalitetsrapport.

Rektor er ansvarlig for den faglige leveransen, det faglige miljøet og forskningen som gjennomføres i høyskolen og med samarbeidspartnere. Rektor skal sikre et forsvarlig og dekkende fagmiljø, i tillegg til strategisk kompetanseutvikling blant de ansatte. Rektor arbeider tett med instituttlederne og mottar rapporter og saker, i fastsatte møter, for drøftinger og avgjørelser av kort- og langsiktige saker.

Instituttleder har det overordnede ansvar for kvaliteten og kvalitetsarbeidet i studieprogrammene under sitt institutt. De er fagområdets ansikt utad i samarbeid med eksterne partnere og arbeidsgivere, utdannings- og fagorganer, og de er bindeleddet mellom øverste ledelse og fagmiljøet. Lederen har personalansvar for de vitenskapelig og faglig ansatte ved instituttet. I tillegg har lederen det strategiske ansvaret for gjennomføringen av undervisning, veiledning og vurdering, driften og kvalitetsarbeidet ved instituttet. Instituttlederne rapporterer til rektor gjennom deltagelse i Academic Management Team (AMT).

Høyskolens instituttledere skal sørge for god planlegging og kapasitetsbygging i fagmiljøet. De skal støtte utviklingen av et stimulerende, kreativt og kollegialt miljø gjennom sikring av at de vitenskapelig- og faglig ansatte har en balansert arbeidsmengde for undervisning, forskning og administrasjon. For å sikre at studiene i instituttet leverer spesielt når det gjelder studentrekruttering, oppfølgning, gjennomføring og tilfredshet er instituttledere ansvarlige for å støtte studieprogramlederne slik at studieprogrammene reflekterer endringer innen forskning, trender og bransje, i tillegg til dagens tenkning i fagområdet.

Studieprogramleder har det overordnede ansvar for kvaliteten og kvalitetsarbeidet i det enkelte studieprogram gjennom oppfyllelse av kravene i Studietilsynsforskriften, høyskolens strategiske mål, studietilbudets fagområde og studentens læringsutbytte. De leder Studieprogramutvalget og arbeidet med videreutvikling av studiet, følger opp evalueringer og tiltak som omhandler studiekvaliteten.

Emneansvarlig har ansvar for oppbygning og gjennomføringen av det enkelte emnet som oppgaver knyttet til studentoppfølging, læringsaktiviteter, arbeidskrav, vurdering og evaluering. De har ansvar for nødvendig arbeidsoppfølgning av personell og sikring av god gjennomføring i det enkelte emnet. De rapporterer til studieprogramleder når emnet er gjennomført, og er en viktig del av studieprogramutvalget for sitt fagområde.

Rapportering ivaretar behovet for dokumentasjon i systemet. Rapportene brukes også slik at de bidrar til utvikling av kvalitet. Det skjer ved at rapportering på ett nivå danner grunnlaget for å identifisere utfordringer og mulige tiltak for nivået over. På denne måten er rapporteringen en viktig faktor i tilbakemeldingssløyfene. Høyskolens rapporteringslinje går fra emnenivå til høyskolestyret. Samtidig fungerer tilbakemeldingssløyfene slik at informasjonen i rapportene benyttes på flere nivå og sikrer kontinuerlig forbedring.

  • Emneansvarlig rapporterer til studieprogramleder.
  • Studieprogramleder rapporterer til instituttleder.
  • Instituttleder rapporterer til studieadministrasjonen.
  • Studieadministrasjonen rapporter til rektor.
  • Rektor fremlegger kvalitetsrapport til høyskolestyret.

Studieadministrasjonen har ansvar for koordinering og oppfølging av rapportering og det studienære kvalitetsarbeidet i studieprogrammene. Administrasjonen innhenter informasjon, data og dokumentasjon fra alle relevante nivåer og enheter for arbeidet med grunnlaget høyskolens kvalitetsrapport.


Råd og utvalg

Utdanningsutvalget er det øverste utvalget for styring og utvikling av kvalitetsarbeidet og utdanningskvaliteten ved høyskolen. Utdanningsutvalget ledes av rektor og er satt sammen av alle studieprogramledere, representanter fra studieadministrasjonen og to studenter utnevnt av studentparlamentet.

Studieprogramutvalget er tilknyttet det enkelte studieprogram. Utvalget skal følge opp studiekvaliteten gjennom systematisk og periodisk utvikling, evalueringer, systematiske analyser og resultat, og foreslå kvalitetsfremmendetiltak. Studieprogramutvalget ledes av studieprogramleder og er satt sammen av affilierte emneansvarlige og minst en student per års trinn.

Læringsmiljøutvalget er et rådgivende og koordinerende organ for å tilrettelegge og sikre studentene ved høyskolen et forsvarlig og inspirerende læringsmiljø. Det gjelder særlig innenfor områdene undervisningsforhold, psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet, fysiske forhold og velferds- og studentsosiale forhold. Læringsmiljøutvalget skal ta initiativ til tiltak som kan fremme kvalitetsarbeidet ved høyskolen og har et særlig ansvar for å bidra i arbeidet med å sikre studentenes læringsmiljø ift. undervisningsforhold, psykososiale- og fysiske forhold, velferds- og studentsosiale forhold. Både enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker. Utvalget er satt sammen av tre studenter og tre ansatte. Studentsamskipnader og studentombudet har møte- og talerett i alle møter.

Klagenemnda i høyskolen er opprettet i tråd med universitets- og høyskolelovens § 5-1, og behandler klager over enkeltvedtak fattet av høyskolen. Styret har videre delegert til klagenemnda å fatte vedtak etter lovens §§ 3-7 (8), 4-7 – 4-10, til å fatte vedtak i andre klagesaker som gjelder studenter, (jf. Uhl §§ 5-1 (1) og 5-2 (5)).

Bransjerådet er et rådgivende organ bestående av representanter fra relevante næringslivsaktører, organisasjoner og samfunnsliv som gir råd om hva høyskolen kan gjøre for å tilføre næringslivet og samfunnet nødvendig kompetanse. Rådet har en viktig rolle i de periodiske studieprogramevalueringene.


Studentenes medvirkning

God kvalitetskultur bygges på et godt samarbeid med studentene. Dette skjer gjennom direkte kontakt og tilbakemeldinger i undervisning og veiledning og gjennom ulike evalueringsordninger. Det skjer også gjennom råd og utvalg og de studenttillitsvalgte. Her er studentene sentrale i kvalitetsarbeidet på alle nivåer, og særlig gjennom kvalitetsarbeidet på studieprogrammene. Høyskolen fasiliteter valg og organiserer opplæringen av nye studentrepresentanter og arbeider aktivt for god representasjon fra studentmiljøet i styre, råd og utvalg.

Studentparlamentet

Studentparlamentet representerer studentene overfor høyskolen og organiserer de ulike delene av den strukturerte studentmedvirkningen ved høyskolen. Dette gjelder fra tillitsvalgt på studieprogrammene, deltakelse i råd og utvalg til høyskolestyret. 

Studentsamskipnad

Studentsamskipnadene arbeider for å gi alle studenter et godt velferdstilbud som bidrar til å gi studentene et helhetlig læringsmiljø. Studentsamskipnaden har møterett i Læringsmiljøutvalget.

     
Top