Da en lærer rådet henne til å velge noe mer «realistisk», lot ikke Vendela Irgens seg stoppe. I dag har den tidligere Noroff-studenten allerede fått sin første jobb i filmbransjen – og erfaring fra en internasjonal produksjon gjennom Oslo Company.
For Vendela Irgens (21) fra Sotra har kreativiteten alltid vært en naturlig del av hverdagen. Som barn fylte hun skissebøker med tegninger, lagde stop motion-filmer og fant opp egne karakterer og verdener.
Interessen for historiefortelling var så sterk at hun allerede på ungdomsskolen begynte å lete etter utdanninger som kunne gjøre hobbyen til et yrke.
– Vi hadde en skoletime hvor vi skulle inn på utdanning.no og se på ulike studier. Da kom jeg over filmproduksjon og tenkte at det måtte være helt genialt å kunne jobbe med hobbyen sin.
Likevel ble ikke drømmen møtt med like stor entusiasme av alle.
– Jeg husker læreren min sa at jeg burde velge noe mer «realistisk». Derfor tenkte jeg lenge at arkitektur kanskje var et bedre valg, siden jeg også liker å tegne. Men da jeg gikk i andre klasse på videregående innså jeg at det egentlig var film jeg ville satse på.
Valget falt til slutt på Filmproduksjon ved Noroff Fagskole.
– Jeg visste at Noroff hadde et stort fokus på praktisk undervisning, og det var akkurat det jeg var ute etter. Jeg lærer best når jeg får gjøre ting i praksis.
Fantasien ble en styrke
Vendela beskriver seg selv som en person med hyperfantasi – en evne som gjør at historiene hun skaper nesten spiller seg ut som ferdige filmer.
– De fleste kan se for seg et minne eller et bilde. For meg er det som å se en film i høy kvalitet inne i hodet. Jeg ser karakterene, dialogen, omgivelsene, lydene og hvordan alt beveger seg. Det føles nesten virkelig.
Den samme evnen gjør også at hun opplever å ha en svært god stedsans.
– Jeg lager et kart i hodet og vet nesten alltid hvor jeg er. Jeg kan stå midt i Bergen og fortsatt vite hvilken retning nord er, fordi jeg vet hvor huset mitt ligger i forhold til der jeg står.
Det var derfor naturlig at målet lenge var å bli regissør og manusforfatter.
– Jeg har skrevet manus i mange år og ser ofte hele scenene for meg mens jeg skriver. Det er fortsatt det jeg drømmer om å gjøre.
Oppdaget nye styrker på Noroff
Da Vendela startet på Noroff, var planen klar: Hun skulle bli regissør.
Slik gikk det ikke.
Gjennom de første produksjonene oppdaget hun at hun trivdes minst like godt i rollene bak kulissene.
– Jeg endte litt tilfeldig opp som produsent på flere prosjekter, men oppdaget fort at jeg hadde talent for det. Jeg likte å holde oversikt, skaffe locations og sørge for at produksjonene gikk som de skulle.
ter hvert ble hun også kjent som den som kunne hjelpe andre grupper når de støtte på utfordringer.
Samtidig fikk hun øynene opp for klipping.
– Klipping var heller ikke noe jeg hadde tenkt å fordype meg i. Men lærerne ga meg gode tilbakemeldinger, og vi ble enige om at jeg kunne fordype meg både i produsentrollen og klipping det andre studieåret.
Selv om studiet bød på utfordringer underveis, er det nettopp disse erfaringene hun trekker frem som noe av det viktigste hun tar med seg videre.
– Jeg er stolt av mye av det vi gjorde på Noroff. Samtidig lærte jeg at ting ikke alltid går etter planen. Det er faktisk takket være alt kaoset at jeg har blitt mye tryggere på å forhindre kaotiske situasjoner senere.
Fikk en fot innenfor bransjen
Som mange nyutdannede var Vendela spent på hvordan hun skulle komme seg inn i en bransje hvor erfaring ofte er avgjørende.
Muligheten kom gjennom en åpen søknad til produksjonsselskapet Oslo Company.
– Moren min kom i prat med en produsent som oppfordret meg til å sende inn en åpen søknad. Omtrent en uke senere ble jeg ringt opp og spurt om jeg ville være med på et prosjekt.
Telefonen ble starten på hennes første jobb i filmbransjen.
– Det var utrolig kult å få en fot innenfor. Jeg hadde stresset mye med hvordan jeg skulle få arbeidserfaring, siden så mange stillinger krever nettopp det.
Erfaring fra internasjonal produksjon
Gjennom Oslo Company fikk Vendela jobbe på en internasjonal produksjon for Amazon. Selv om prosjektet fortsatt er underlagt taushetsplikt, beskriver hun opplevelsen som både lærerik og motiverende.
– Jeg kan dessverre ikke si så mye om selve produksjonen ennå, men jeg jobbet som logger og transkriberer. Det var veldig spennende å få se hvordan en stor produksjon fungerer bak kulissene.
Hun husker spesielt den første arbeidsdagen.
– Jeg var veldig spent og ganske nervøs. Det første jeg måtte forholde meg til var at lokalene hadde to forskjellige alarmsystemer, så jeg var mest redd for å gjøre noe feil.
Nervene forsvant heldigvis raskt.
– Klippeassistenten var veldig hjelpsom, og jeg fikk en oversikt med forklaringer som gjorde det enkelt å komme i gang. Jeg fant rutinene ganske fort.
Fra studiet var det særlig én erfaring hun tok med seg inn i arbeidslivet.
– Jeg fikk virkelig erfare hvor viktig god kommunikasjon er. Det gjelder i alle ledd av en produksjon.
– Man må være villig til å begynne nederst
Vendela legger ikke skjul på at filmbransjen kan være krevende å komme inn i. Samtidig mener hun at det er fullt mulig dersom man er villig til å bygge erfaring steg for steg.
– Man må virkelig brenne for dette. Det er viktig å bygge nettverk, følge med på stillinger og ta de jobbene man får, selv om de kanskje ikke er akkurat det man hadde sett for seg.
Hun mener mange undervurderer hvor viktig de første jobbene er.
– Det går ikke an å begynne på toppen. De fleste starter nederst på stigen, og det er helt greit. Erfaringene du får underveis er det som åpner nye dører.
Selv er målet fortsatt det samme som da hun satt på ungdomsskolen og drømte om å jobbe med film.
Å fortelle historier som en dag kan bli til virkelighet på lerretet.