Det er behov for 40.000 flere sysselsatte med IKT-kompetanse i Norge frem mot 2030. IKT Norge er tydelige på hva som må til for å dekke behovet.  

- Digital kompetanse er en knapphetsressurs i Norge, og det taper vi som samfunn på. Det behovet vi så før pandemien har nå blitt forsterket ytterligere. Alle har stort behov for å digitalisere og konkurransen om arbeidskraft med IKT-kompetanse er stor, forteller Line Gaare Paulsen, kommunikasjonsdirektør og ansvarlig for IKT-Norges kompetansepolitikk.  

IKT Norge en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke rammebetingelsene for det digitale næringslivet  

I rapporten «Norges behov for IKT kompetanse i dag og framover» fra Samfunnsøkonomisk analyse kommer det frem at antall IKT-sysselsatte har vokst med cirka 40 prosent fra 2009 til 2019.  De siste fire årene har antall lønnstakere i IKT-yrker økt tre ganger raskere enn resten av arbeidsmarkedet.  

Undersøkelsen viser også at det er behov for rundt 40.000 nye IKT-ansatte innen 2030.    

Det er gode nyheter for deg som ønsker deg jobb innenfor IKT-bransjen, men en utfordring for samfunnet.  

- Samfunnet er inne i en stor omstilling. For å klare å møte dette behovet må det antall studieplasser innenfor IKT-fag økes kraftig og det må satses hardere på fagskole og videreutdanningstilbud, sier Gaare Paulsen.  

Hun forteller at Norge i dag ikke er spesielt godt rustet for å møte behovet for digital kompetanse i årene som kommer.  

- Det er et stort kompetansegap som må fylles. I tillegg til å satse hardere på utdanning og kompetanseheving, så må vi også jobbe for å inspirere unge til å velge IKT-yrker. Det er IKT-industrien som skal bygge landet fremover, sier hun.   

Får ikke tak folk  

NAVs årlige bedriftsundersøkelse viste at det var 3 250 ubesatte IKT-stillinger i Norge i 2020. Ifølge undersøkelsen er mangelen klart størst blant programvare- og applikasjonsutviklere.  

IKT Norge mener det er stort behov for både spisskompetanse og generell IKT-kompetanse i årene fremover.  

- I næringslivet er det stort behov for spisskompetanse innenfor IT-sikkerhet, datanalyse, skytjenester, maskinlæring, kunstig intelligens, dataarkitektur og IT-utvikling, forteller Gaare Paulsen.  

- Men vi trenger også breddekompetanse, en generell økning av den digitale forståelsen.  

Hvilke konsekvenser får det for norsk næringsliv at de ikke får tak i kompetansen de ønsker?  

- Det betyr at vi ikke får utviklet tjenestene vi skulle ønske, verken i offentlig eller privat sektor, at produktiviteten blir lavere og at det blir mindre eksport av norske tjenester, sier Gaare Paulsen, som legger til at en av fem norske arbeidsplasser i dag er knyttet til eksport. 

Les mer: Arbeidsmarkedet koker for IT-folk

Må satses på etterutdanning 

For å tett noe av kompetansegapet i Norge importerte norsk næringsliv IT-tjenester til en verdi av 32 milliarder kroner i 2019, mens eksporten fra Norge var på 19 milliarder  

- Vi har vært avhengige av å importere IT-tjenester, men også det blir mer utfordrende ettersom behovet for IT-kompetanse øker også i andre land.  

IKT Norge har jevnlig kontakt med politikere og jobber for å synliggjøre behovet for å øke den digitale kompetansen i landet.   

Vi har en klar forventning om at en ny regjering, uansett hvem som vinner valget, vil øke satsingen på IKT-utdanning. For å få til bærekraftige løsninger er vi nødt til å bygge IKT-kompetanse, sier Gaarder Paulsen.  

 I tillegg til å sørge for at flere tar IKT-utdannelse påpeker Gaare Paulsen at kompetanseheving og etterutdanning er viktig for å løfte IKT-kompetansen i norsk næringsliv.  

- Å etterutdanne egne ansatte er vel så viktig som å ansette ny kompetanse, sier hun. 

Effektiv kompetanseheving 

Statsminister Erna Solberg etterlyste tidligere i år en økt satsing på kortere kurs og seminarer, tilpasset mennesker som er i jobb. 

- Vi og dere må satse på kortere kurs og seminarer og andre former for læring der folk kan jobbe deltid og heltid, samtidig som de tilegner seg ny kunnskap og kompetanse, sa Solberg under Kontakt-konferansen om forskning og høyere utdanning tidligere i år. 

Noroff, som i mange år har drevet høyskole og fagskole innenfor teknologi og digitale medier, har tatt den utfordringen. 

Gjennom Noroff Accelerate tilbys intensive utdanningsløp rettet mot ansatte som ønsker et kompetanseløft. Lars Erik Torjussen, administrerende direktør i Noroff, forteller at dette er en satsing som utvikles og utvides fortløpende for å møte behovet i næringslivet. 

– Fremover vil det komme flere bootcamp-konsepter innen flere digitale disipliner, samt andre typer kortkurs, som skal gi konkrete ferdigheter til dem som gjennomfører kursene. Det er et stort gap mellom behovet ute i bedriftene og mennesker med de rette ferdighetene, og muligheten til å forbli i jobb og utvikle seg videre krever gode, korte utdanningsløp tilpasset folk i jobb, sier Torjussen. 

Under kan du se når de neste Acceleate-bootcampene starter.

     
Top