– For meg som har mange rare ideer og er litt «feilskrudd» er 3D-printing en perfekt metode for å formidle ideer. Dårlige ideer kan vise seg å være gode ideer, og motsatt. Det er egentlig aldri noen fasit for skaping, sier Marianne Hebnes (31), tidligere nettstudent på teknisk design med DAK.

Ideen om U-GO, verdens første ledsagerbøyle for svaksynte, kom til henne sommeren 2018.

Hennes venn Bjarte er synshemmet, og ser bare 10 prosent. Han drømte om å bestige fjell, men det fantes ingen andre hjelpemidler til ledsaging enn tau, pinner eller holdning av hender.

– Disse løsningene gir ikke brukerne stabiliteten de trenger for å føle seg trygge, sier Marianne, som tenkte: «Finnes det ingen egne hjelpemidler for dette?».

Historiens første 3D-print turné

– Jeg har alltid likt å utfordre meg selv teknisk og jobbe med hendene. Jeg hadde ikke tålmodighet til å sitte på skolebenken, så studiet i teknisk design med DAK var midt i blinken for meg. Jeg er sjeleglad for at jeg var nettstudent, det utfordret meg til å være 110 prosent selvstendig.

Marianne har blant annet rukket å reise på historiens første 3D-print turné, hvor hun holdt foredrag og kurs for bibliotekarer, IT ansatte og publikum i 1,5 år.

– Jeg reiste rundt med 3D-printeren under armen og besøkte samtlige 26 kommuner i Rogaland fylke. Jeg designet alt opplegg og program selv ved å ta i bruk DAK-kompetansen min som grunnlag. Målet var å lære folk Design thinking, et konsept om å gjøre en idé om til et ferdig produkt og spre skaperglede til folket, sier hun engasjert.

Fikk hilse på statsministeren

Tilbake til U-GO, som kom i salg for bare noen måneder siden. Marianne innså at verden trengte et egnet verktøy til ledsaging. Samme dag tegnet og printet hun ut verdens første ledsagerbøyle, mens hun spiste frokost med sønnen sin.

– Samme dag var jeg ute og testet den med Bjarte. Etter en stund kontaktet jeg Blindeforbundet, og etter hvert Innovasjon Norge. Jeg fikk innvilget støtte til å utvikle ideen videre. Da var det ingen vei tilbake.

Tilbakemeldingene var at svaksynte fikk bedre støtte og samspill med ledsageren sin. De sparer energi og kan oppleve mer av naturen.

– U-GO er i dag min primærvirksomhet. Jeg har møtt utrolig mange spennende mennesker og deltatt på de utroligste ting. I mars var jeg på Ridderrennet på Beitostølen og fikk hilse på statsministeren. I dag får jeg forespørsler om å holde foredrag og inspirere andre. Det synes jeg er stort, spesielt fordi jeg for bare noen år siden aldri kunne turt å forestille meg dette.

For å få produktet ut på markedet brukte hun AM-teknologi (additiv manufacturing) og rapid prototyping i prosessen med å få produktet ut på markedet. 

– Det ligger cirka fire varianter før det endelige resultatet. I ren materialkostnad har dette kostet meg omkring 100 kroner, men det ville kostet flere hundre tusen med tradisjonell produksjonsmetodikk, sier 31-åringen.

– Ledsagerbøylen har dessuten funnet sin nytte hos andre målgrupper enn synshemmede. Folk som har funksjonshemninger, autisme eller vansker med å gå alene har kjøpt U-GO og sier den er genial til ledsaging. Ambisjonen er å kunne selge på verdensbasis, samt å utvikle med flere ansatte.

3D-printing

Marianne kjøpte sin første 3D-printer for 5-6 år siden.

– Min arbeidsfilosofi er «feil tidlig, lær fort». Det handler om å tørre å tenke utenfor boksen. Sønnen min bruker også 3D-printing til å lage sitt eget leketøy. Da fidgetspinnere var i vinden, designet og printet vi våre egne, forteller hun engasjert.

– Jeg husker spesielt godt et større prosjekt hvor jeg designet og utviklet et eget produkt for Avinor Sola. De trengte en løsning til klistermaskinen som spytter ut klisterlapper til bagasjen når du skal ut og fly. Da var jo 3D-printeren midt i blinken.

Faktisk var hun en av de første som gjorde 3D-printing om til business i Norge.

– Det har vært spesielt interessant å starte med dette under oljekrisa. Jeg opplevde at bransjen var mer åpen for omstilling og flere var mottakelige for nytenking. Dette gjorde at flere innovatører kom til meg og ville ha hjelp til å utvikle sine ideer. Jeg printet alt fra konseptmodell av oljerigger, mekaniske komponenter og ROV-utstyr. Jeg brukte DAK-kompetansen og mine tekniske kunnskaper til å konstruere mekaniske løsninger. Og plutselig ble jeg tilbudt jobber som ingeniør.

– Hvordan vil du si at arbeidsmarkedet er innenfor teknisk design?

– Stort! Det gjelder å se mulighetene. DAK er et så kreativt studium, det er bare fantasien som etter grenser for hva du kan få til med kompetansen.

Eget makerspace hjemme

– Hvordan er det å være gründer?

– Gøy, spennende og dritskummelt, sier den tidligere Noroff-studenten, mens hun reflekterer. 

– Jeg har opplevd vanvittig mye på kort tid. Som gründer får man hele tiden utfordret seg selv og man tvinges utfor komfortsonen. Jeg trives best når jeg får utvikle meg selv. Ulempen er at det er skummelt å ha alt ansvaret selv, også er det ensomt å ikke ha kolleger. Jeg har begynt å snakke med meg selv. Også var det litt ensomt å ha julebord alene så jeg skippet desserten, ler hun. 

Vi forstår at det er nok å henge fingrene i, når hun forteller at det er første gang hun har hatt sommerferie for første gang på seks (!) år.

– Jeg har flyttet inn i ny leilighet og endelig fått tid til å komme på plass der. Jeg bygget nettopp et eget makerspace hjemme, der jeg har 3D-printere, vinylkutter og mangler bare en liten CNC-fres. Da har jeg det jeg trenger av verktøy for å lage ting.

– De fleste ideer og løsninger kommer til meg om natta. Da er det greit å slippe å dra til jobb for å teste ut ideen.

Tør å feile

Det er tydelig at hun har mange jern i ilden. Marianne har akkurat 3D-printet håndalfabetet til sønnen sin, slik at han kan lære seg det. 31-åringen har også begynt å engasjere seg i politikken, etter at hun begynte å skrive om gründertilværelsen i media. Det var noen som fant hennes historie så interessant at hun ble spurt om å stille som listekandidat til kommunestyrevalget for Venstre, noe hun valgte å gjøre.

– Hvilket råd vil du gi til nye studenter i teknisk design med DAK?

– Feile! Tør å feile, det er sånn du lærer. Utfordre deg selv til å tenke utenfor boksen og jobbe selvstendig. I de fleste jobber må du strukturere oppgavene dine selv og det er ikke gitt at du får opplæring med en gang. Da har du mye igjen for å kunne si at du var en selvstendig student.

– By på deg selv, vær stolt og vis frem arbeidet ditt. Studentbloggen var essensiell for meg i starten og jeg viste alltid til den da arbeidsgiver spurte etter portefølje. Som arbeidsgiver i dag er jeg lite interessert i karakterene til de som spør meg om jobb, det er arbeidet de har gjort som faktisk betyr noe, avslutter hun.

De kan lese mer om U-GO på hjemmesiden
Følg reisen til Marianne videre på Facebook her

Relaterte studier