KRONIKK: Det kommende klasseskillet vil stå mellom de som kan kommunisere med maskinene — og de som pent må adlyde dem.

Barna som startet i 1. klasse denne høsten er allerede godt i gang med engelskundervisningen. Tidlig start gjør at engelsk blir naturlig for dem allerede fra ung alder, og disse barna vil få en bedre uttale og forståelse av språket enn «ålder pipel».

Akkurat som barna lærer engelsk fra ung alder, bør små drypp av koding inn så tidlig som mulig. I alle fag. Koding er også språk, men det er det språket maskiner og systemer bruker. Å lære de unge koding er kanskje det viktigste vi kan gjøre for å demme opp for et skille vi vet vil komme.

Som Christoffer Hernæs fra Skandiabanken, og Abelias Ingrid Somdal-Åmodt Vinje skriver i sin kronikk i DN 3. november: «Selv om dagens unge vokser opp omgitt av ny teknologi, er det ikke en selvfølge at de utarbeider en forståelse for teknologien».

Men det gjelder selvsagt ikke bare barna. Kunstig intelligens, men også den større trenden med digitalisering av samfunnet vil lede både til økt verdiskapning og noen helt nye utfordringer. Og det skjer – lenge før en ny, forhåpentligvis kode-kyndig generasjon kommer og skal ta over.  

La meg ta to eksempler:

Det første er det medisinsk-teknologiske selskapet Enlitic i San Fransisco. De har utviklet en kunstig intelligens basert på maskinlæring, som skanner røntgenbilder av kreftpasienter. Systemet deres gjør allerede dette signifikant bedre enn leger og radiologer av kjøtt og blod. 

Det andre eksempelet er mer hjemlig. På min lokale Meny-butikk har det dukket opp selvbetjente kasser. 

Jeg er ikke bekymret for at legene skal bli arbeidsløse med det første, selv om digitaliseringen er på full fart inn i deres verden. Men personen som satt i kassen på Meny er allerede borte, i den forstand at kundene nå tar jobben selv. Det er ingen vei tilbake. 

Begge eksemplene glir inn i et narrativ hvor intelligente, selvlærende maskiner tar over store deler av de manuelle arbeidsoppgavene. De manuelle vil tape, for maskinen blir aldri sliten, aldri syk, og henvender seg aldri til verneombudet.

Det kommende klasseskillet vil åpnes mellom de menneskene som har kunnskap til å lage, reparere, forbedre og kommunisere med maskinene — og de som pent må adlyde dem.

Det er grunn til å være positive til disse fremskrittene. Men da må det legges vekt på tidlig læring hos barn, inkludert å få flere jenter med på laget; adekvat tilrettelegging fra lovgivere og myndigheter, samt betydelig mer fokus på etterutdanning for arbeidstakere i et mer og mer digitalisert arbeidsliv.

Sistnevnte er kanskje like viktig som tidlig læring. Ingen er tjent med en generasjon «overflødige» arbeidstakere. Medarbeidere uten kode-skills, eller i det minste en grunnleggende forståelse av hvordan maskinene «tenker», vil bli arbeidsstokkens svar på fax-maskinen. 

I tillegg til etablerte utdanningsløp i informatikk, kybernetikk og beslektede emner, vil samfunnet ha stor nytte av komprimerte læringsopplegg, tilpasset forskjellige yrkesgrupper som trenger tilleggs- og etterutdanning for å være relevante. I møte med den nye, automatiserte virkeligheten kan slike komprimerte tilleggsutdanninger være like nyttig for en nyutdannet jurist som en erfaren lagermedarbeider. 

Et tenkt eksempel: Se for deg den første bilulykken på norsk jord mellom to selvkjørende biler. Kan det tenkes at forsikringsselskapets saksbehandler kan ha nytte av å forstå de grunnleggende prinsippene bak kunstig intelligens, maskinlæring, «data science» og så videre – når vedkommende får overlevert data fra de involverte parter?

Ny teknologi vil med stor sannsynlighet være det foretrukne alternativet når samfunnet skal møte sine fremtidige utfordringer. De som ikke er med når disse løsningene skal etableres og utvikles, vil bli stående igjen på sidelinjen.

Vinnerne blir dem som kan se trendene og forstår teknologiens muligheter, og som legger til rette for å tilegne seg og sin organisasjon de nødvendige «skillsa» til å utrette noe med dem.

NB: Python er et populært programmeringsspråk.

Lars Erik Torjussen,
adm direktør
Noroff Education AS


Relaterte studier

Frontend-utvikling utdanning i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand
 

Frontend-utvikling

Frontend-utvikling er en praktisk utdanning hvor du lærer både visuell og teknisk utvikling av brukerorienterte løsninger for web- og mobile enheter.

  2 år
  Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand
  Tilgjengelig som nettstudium
  Studiet gir fagskolevitnemål
Les mer
Bachelor i digital etterforskning - utdanning

Bachelor i digital etterforskning

Studiet fokuserer på datasikkerhet og etterforskning av digital kriminalitet. Graden sentreres rundt temaer som informasjonssikkerhet, systemsikkerhet og nettverkssikkerhet.

  3 år
  Kristiansand
  Tilgjengelig som nettstudie
  Studiet gir bachelorgrad
Les mer
Nettverk og IT-sikkerhet utdanning

Nettverk og IT-sikkerhet

Nettverk og IT-sikkerhet er studiet for deg som ønsker en solid utdannelse innen IKT. Studiet fokuserer på systemadministrasjon, programmering, sikkerhetstiltak og digital etterforskning.

  2 år
  Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger
  Tilgjengelig som nettstudium
  Studiet gir fagskolevitnemål
Les mer
Top