3D-design er et håndverk som kan sammenlignes med en maler eller tegner. Men der maleren har nok med lerret, pensler og farger, trenger 3D-designeren spesiallaget programvare og datakraft for å lage sine bilder.

3D-bilder kan ha en rekke ulike formål. De kan brukes for å skape bilder av det umulige, gi liv til fantasier, skape naturtro simuleringer og skape illusjoner og spesialeffekter i filmer. Uavhengig av hva resultatet skal brukes til, er trinnene i skapelsesprosessen like.

Når man skal skape et bilde, må man overføre motivet til lerretet. Dette er utfordrende, og krever evnen til å observere; å kunne merke seg hvordan en ting virkelig ser ut. Derfor er en gjennomgående del av studiet satt av til observasjonstegning. Tittelen på en av pensumbøkene oppsummerer det slik: ”Å tegne er å se!” (Betty Edwards)

Modellere

Når man modellerer, ”bygger” man en modell av forskjellige typer objekter i programvaren. Det kan være møbler, glass, interiør og eksteriør, hus eller mennesker. Hvor virkelighetstro disse modellene blir, avhenger av hvor godt man klarer å observere det virkelige objektet, og evnen til å få detaljene riktig registrert i 3D-verktøyet.

Teksturering

Modellen man har laget i første trinn kan sammenlignes med en strektegning som ikke er fargelagt. For å få den til å se ekte ut, må den få farger og tekstur. I verktøyet angir man om objektet har overflate av eksempelvis metall, tre eller hud. Som i det virkelige liv vil en metalloverflate ha andre egenskaper enn en av hud. Man legger i tillegg på farger..

Lyssetting

Modellen man har laget i første trinn kan sammenlignes med en strektegning som ikke er fargelagt. For å få den til å se ekte ut, må den få farger og tekstur. I verktøyet angir man om objektet har overflate av eksempelvis metall, tre eller hud. Som i det virkelige liv vil en metalloverflate ha andre egenskaper enn en av hud. Man legger i tillegg på farger.

Rendering

Når man har stilt opp modellen og lyssettingen er i orden, er man klar til å ”ta bilde”. Da skal man la datamaskinen vise hva den duger til, og la den gjøre et realt arbeid.

I et fotostudio ville man da trykket knappen på kameraet, og kameraet ville hatt bildet klart i samme sekund. Også i 3D-verktøyet trykker man en knapp, men datamaskinen trenger noe lengre tid på å lagre bildet. Hvor lang, avhenger av kompleksiteten i bildet du lager. Siden programvaren faktisk jobber med en matematisk modell av virkeligheten, er det mange utregninger som må gjøres. Tenk bare på hvor mange beregninger som må gjøres hvis det er flere flater i modellen som reflekterer lyset! Kanskje er det speilflater som skal vise refleksjoner av andre objekter i sin overflate.

Om man lager animasjon, vil hvert enkelt bilde i filmen måtte rendres. Det er normalt 24 bilder per sekund i en vanlig animasjonsfilm. For ett minutt ferdig film må det altså rendres 1440 bilder, eller for en hel spillefilm på ca 90 minutter: 129600 bilder!

Compositing - etterarbeid

Etter at datamaskinen er ferdig med å rendre, har man behov for å finpusse bildene. Kanskje vil man rendre ut bakgrunnen av bildet for seg, og sette denne inn i etterkant. Eller man vil korrigere farger og konstraster, slik bildet får den looken man vil ha på det!

Disse trinnene går man gjennom for hvert 3D-produkt man lager. Det finnes egne fagfolk som er eksperter på hver enkelt prosess og jobber utelukkende med den, og det finnes dem som jobber med alle trinnene - såkalte 3D-generalister. I Norge er det sjelden man jobber utelukkende innen et av trinnene. I større produksjoner, som ved utvikling av spesialeffekter til film, har man behov for eksperter på hvert sitt felt.

Particles & dynamics

Noen ting er vanskelig - om ikke umulig - å modellere på tradisjonelt vis. Tenk bare å lage en modell av håret ditt, av røyken fra et bål, av tåken som ligger over vannet eller av selve vannet, som slår mot svaberget! Det er egne verktøy for å lage modeller av disse tingene. Dette er også en del av studiet.

Animasjon er bilder som, når de blir vist raskt etter hverandre, skaper en illusjon av liv. 3D-verktøyet inneholder funksjoner for å kunne beregne bevegelser, slik at man ikke må lage ett og ett bilde, for så å sette sammen til en animasjonsfilm. Det er likevel mye kunnskap som kreves for å lage naturtro animasjon.

Karakterer

Når man skal velge en karakter - eller en figur – må man igjen tegne og eksperimentere. Det krever hardt arbeid å jobbe frem en figur som kan formidle det som skal sies gjennom spillet, filmen eller stillbildene du skal lage.

Karakterskaping

Levende vesener er noe av det vanskeligste man kan gjenskape i 3D. Derfor er det satt av en egen modul til karakterskaping. I denne inngår trinnene modellering, teksturering, rendering og lyssetting.

Rigging

Ditt skjelett, muskler og sener setter rammene for hvordan du kan bevege deg og begrenser og definerer hvilke stillinger du kan innta. En karaktermodell som skal leve, trenger også et skjelett, av samme grunn som deg. Denne prosessen kalles rigging.

Animasjon

Når man har en rigget karaktermodell, er man klar til å gi denne liv. For å lage naturtro bevegelser er det igjen viktig med observasjonsevne, i tillegg til kunnskap om anatomi og bevegelsesmønstre.